Dette innspillet kommer fra Tyskforum Norsk Tysklærerforening. Vi er negative til forslaget om å fjerne tilleggspoeng for programfag i språk ved opptak til høyere utdanning.
Høyring: Høyring – Forslag til ny forskrift om høgare utdanning (opptaksforskrift) – regjeringen.no
Innspillsdato: 18.06.2025
Bakgrunn og begrunnelse:
Det vil være svært uheldig å fjerne tilleggspoengene for programfaget fremmedspråk nivå I, II og særlig nivå III i Vg3, fordi disse er et viktig insentiv for at elever velger fordypning i språk som fransk, spansk og tysk. Med programfag i fremmedspråk har elevene et viktig utgangspunkt for å utvikle en internasjonal profil som både de selv og Norge vil dra nytte av og kunne bygge videre på i høyere utdanning og framtidig yrkesliv.
Vi – språklærerne – som har «skoen på», vet hvor den trykker. Det er en kjensgjerning at å lære seg og å bli god i et fremmedspråk på skolen utenfor målspråklandet, er krevende. Det krever mye arbeid, og dette må anerkjennes på samme måte som det anerkjennes at det krever mye arbeid å bli god i et realfag ved å gi tilleggspoeng for disse.
I Departementets vurdering, punkt 7.5.2.2 står følgende: «Det er ei særleg utfordring med rekruttering til ein del realfaglege utdanningar og god realfagskompetanse er avgjerande for eit samfunn i utvikling og for framtidige arbeidsplassar». Her kunne «realfaglege utdanningar» vært byttet ut med «språkfaglege utdanningar» og «realfagskompetanse» vært byttet ut med «språkkompetanse».
En 16/17-åring som skal velge programfag, vet ikke alltid hva hen «skal bli» eller jobbe med, og det er ikke uvanlig at hen velger «minste motstands vei», og dermed unngår å velge programfag språk. For denne eleven kan tilleggspoeng være et viktig insentiv.
Som vi skriver under, er språkkompetanse svært viktig, og kanskje særlig for et lite land som Norge, og kanskje særlig om man tar den politiske verdenssituasjonen 2025 i betraktning.
Trussel mot programfag i språk:
Språkfagene er allerede truede i dagens videregående skole. På grunn av trang økonomi, tilbyr færre og færre skoler programfag språk. En ev. fjerning av tilleggspoengene bekymrer språklærerforeningene fordi dette i sin tur kan gjøre at enda færre elever velger fransk, spansk og tysk på avansert nivå. Denne nedgangen i elevinteresse vil så kunne redusere skolenes tilbud om fordypning i disse språkfagene på Vg3-nivå. Denne negative spiralen må vi absolutt unngå, og tilleggspoeng for den som velger fremmedspråk programfag, ser vi på som en nødvendig stimulans for å motvirke en slik negativ utvikling.
Betydningen av språkkompetanse
Språkkompetanse spiller en avgjørende rolle i å forsvare Norges interesser økonomisk og politisk, samt i å opprettholde gode relasjoner til andre land. Dette er essensielt for å bevare Norges posisjon som et foregangsland innen verdiskapende næringsutvikling, fredsskapende tiltak, demokratiske verdier og velferdsordninger. Å styrke språkkompetansen, i tillegg til realfagskompetansen, blant norske elever er derfor av stor betydning.
Effekten av tilleggspoeng for programfag språk i videre forstand
I Meld. St. 20 (2023-2024) argumenteres det for fjerning av tilleggspoeng for språkfag i videregående opplæring, begrunnet i påstanden om at disse ikke har ført til økt interesse blant elevene for å velge språkfag som programfag. Imidlertid viser statistisk data fra utdanningsmyndighetene en påfallende økning i antall elever som valgte å fordype seg i fremmedspråk på avanserte nivåer etter innføringen av tilleggspoengene. Denne økningen var spesielt merkbar i skoleåret 2010-2011 sammenlignet med året før.
Det er en kjensgjerning at skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 førte til en nedgang i antall elever som valgte å fordype seg i fremmedspråk på Vg3-nivå i perioden 2006-2009. Det er derfor av vital betydning å opprettholde stimuli som tilleggspoeng for å motvirke en tilsvarende nedgang i fremtiden.
Påstanden i Meld. St. 20 om at elever som tar privatisteksamen i språkfag og får tilleggspoeng har en urettferdig fordel ved opptak til høyere utdanning, er diskutabel. Dette står i motsetning til gjeldende læreplaner og vektleggingen av flerspråklighet og interkulturell kompetanse som nøkkelkompetanser i nåtidens og fremtidens perspektiv. Å oppnå formell kompetanse i språk gjennom privatistordningen bør anses som en ressurs for landet, og ikke som en urettferdig fordel, spesielt med tanke på den komplekse og mangfoldige natur av elevenes bakgrunn og behov.
Tilleggspoeng for språk har en positiv effekt på sosial rettferdighet ved å gi studenter fra ulike bakgrunner og miljøer muligheten til å konkurrere på lik linje. Ved å fjerne disse tilleggspoengene, risikerer man å forsterke sosioøkonomiske forskjeller i utdanningssystemet. Forskning viser at barn fra lavere sosioøkonomiske miljøer allerede har dårligere skoleprestasjoner og leseferdigheter, og å fjerne muligheten for å oppnå tilleggspoeng for språk kan forverre disse ulikhetene.
I et heterogent samfunn som Norge, der flerspråklighet og kulturell kompetanse er avgjørende, vil fjerning av tilleggspoeng for språkfag være en korttenkt strategi. Det er nødvendig å opprettholde slike insentiver for å sikre at samfunnet vårt forblir dynamisk og konkurransedyktig i relasjon med andre land.
Internasjonalt samarbeid
Flerspråklighet er et konkurransefortrinn. I dagens globaliserte verden er det en økende etterspørsel etter arbeidstakere med språkkompetanse. EU er et levende eksempel på viktigheten av flerspråklighet, og forskning viser at det å beherske flere språk er lønnsomt for næringslivet. Ved å fjerne tilleggspoeng for språk, undergraver man potensialet til å utvikle denne verdifulle kompetansen som elevene trenger når de blir studenter.
Studenter med kunnskap om flere språk har en tendens til å være bedre forretningsfolk. Studier viser at flerspråklige mennesker ofte tar bedre beslutninger, forhandler mer effektivt, prioriterer mer nøyaktig og har bedre evne til å sette seg i andres sted. Å fjerne tilleggspoengene for språk kan derfor redusere den potensielle konkurransedyktigheten til norske arbeidstakere i et stadig mer globalt marked.
Europarådet oppfordrer til utvikling av språkkompetanse blant medlemslandene, og det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR) fungerer som et grunnlag for å vurdere språkferdigheter og fremme flerspråklighet – også i Norge. Ved å avskaffe tilleggspoeng for språkfag, går man imot disse retningslinjene og svekker landets evne til å oppfylle internasjonale standarder for språkkompetanse.
I den nylig presenterte strategien for samarbeidet med Tyskland vektlegges betydningen av tyskkunnskaper som grunnlag for bred Tysklands-kompetanse. Dette behovet for tyskkompetanse er særlig viktig med tanke på Tysklands rolle som Norges viktigste samarbeidspartner på flere samfunns- og næringsområder. For å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Tyskland ytterligere, samt fremme handel og utvikling av teknologi i felles prosjekter, er det nødvendig med mennesker som behersker de relevante språkene og har kulturkunnskap.
Med tanke på den synkende interessen for fremmedspråk, inkludert tysk, og Norges behov for personer med gode språkkunnskaper, er tanken om å avskaffe tilleggspoeng for språkfag en feilaktig og selvmotsigende tilnærming. Tvert imot bør disse tilleggspoengene opprettholdes og styrkes. For universiteter og høyskoler i Norge, som opplever synkende søkertall i språkfag, spesielt som del av lærerutdanningen, spiller tilleggspoengene en viktig rolle i rekrutteringen av studenter til disse fagene. Mangel på språklærere vil påvirke kvaliteten og tilbudet av språkundervisning for kommende generasjoner.
Kilder:
- Fremmedspråksenteret (2011). Fremmedspråk i videregående opplæring 2010-2011: Flere elever velger nivå II og III. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen – Notat 4/2011
- Helland, H.P. et al. (2023). Fremmedspråk i krise. En utredning om europeiske fremmedspråk i høyere utdanning Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Fremmedspråksrapport, UiO/ ILOS.
- Toresen, J. (2020). Lengdehopp uten tilløp? En undersøkelse av overgangen fra tyskundervisningen på skolen til tyskstudiet på universitetet i Norge. Oslo: Universitetet i Oslo.