Intervju med TYSKFORUM i Communicare 2017

Hvordan har foreningen arbeidet opp igjennom årene? Hvilke saker har vært særdeles interessante og engasjerende?

Tyskforum – Norsk tysklærerforening ble stiftet 26. oktober 2000, men har røtter tilbake til 1989 da Tyskforum ble dannet etter initiativ fra tyskseksjonen ved tidligere Norsk Undervisningsforbund (NUFO) i Akershus. Foreningen har i alle år vært talerør, samlingspunkt, idésentral og høringsinstans for alt som angår tyskfaget i det norske utdanningssystemet. I det siste har foreningen gått gjennom en omfattende fornyelse: Både medlemmer, styre og foreningens arbeid har blitt «yngre», mer i tiden og i enda større grad opptatt av aktuelle faglige og fagpolitiske spørsmål. Blant annet har digitalisering vært et viktig tema, både administrativt og i måten det forandrer våre medlemmers undervisning. Dessuten satser vi sterkt på et tettere samarbeid med andre aktører i Norge, som spansk- og fransklærerforeningen. Samtidig har vi bygget opp god kontakt med språklærerforeninger i Norden og internasjonalt. Vårt slagord har blitt «über den Tellerrand schauen» (å se lenger enn nesa rekker), siden vi som tysklærerforening og fremmedspråklærere i Norge kan lære mye av hvordan undervisnings- og profesjonsrelaterte problemstillinger tas opp og bearbeides andre steder i Norden og i verden.

Hvordan jobber foreningen? Hvordan når dere ut til deres medlemmer?

Styret møtes minst én gang i måneden med utvidet bruk av Skype-konferanser, siden styremedlemmene er spredt rundt i landet. Det er viktig for oss som nasjonal interesseorganisasjon at flere regioner er representert. Styremedlemmene har hver sin portefølje ved siden av kjernevervene, blant annet en IT-ansvarlig og en egen nyutnevnt Erasmus+-ekspert. Vårt viktigste og største medlemsarrangement er årlige Norske Tysklærerdager, og her prøver vi å legge konferansen til ulike steder i landet annethvert år. I tillegg tilbyr vi mindre seminarer og samlinger for tysklærere, for eksempel i samarbeid med DAAD (Deutscher Akademischer Austauschdienst). Et annet sentralt medlemstilbud er en årlig studietur der vi ønsker å formidle et aktuelt Tysklandsbilde, samtidig som vi gir konkrete tips til undervisningen. Temaet våren 2018 vil være entreprenørskap, og flere ulike «start-ups» i Berlin skal besøkes. Foreningen gir stipend til medlemmer som deltar på etterutdanningskurs mot at disse skriver i foreningens blad «aktuelles», som utgis digitalt to ganger i året. Vi har videre et godt faglig samarbeid med Goethe-Institut Norwegen. Vi kan også gjennom samarbeid med tyske partnere tilby rabatterte seminarer i Tyskland. Ved siden av vår egen stipendordning for klassereiser til Tyskland har vi et større Nordplus-prosjekt med danske og estiske partnere. Et nasjonalt seminar om «dybdelæring i fremmedspråk» vil avholdes våren 2018 med eksperter fra European Centre for Modern Languages (ECML). Vi når ut til våre medlemmer gjennom hjemmesiden tyskforum.no, et månedlig nyhetsbrev, foreningens Facebook-side, og ikke minst en Facebook-gruppe med over 600 medlemmer som deler undervisningsopplegg og diskuterer faglige, didaktiske og metodiske spørsmål.

Har språklærerforeningen noen innflytelse på nasjonal språkpolitikk? Blir dere hørt?

Det virker for oss som om tradisjonen med å konferere med språklærerforeningene når det gjelder utforming av nasjonal språkpolitikk har gått i glemmeboken. Dette synes vi er litt merkelig, spesielt når vi ser på tradisjonene for og erfaringene med samarbeid mellom myndigheter og språklærerforeninger i andre nordiske land. Mens Tyskforum på 1990-tallet var høringsinstans for departementene og aktivt involvert i arbeidet med læreplanene, har vi i de siste årene opplevd utfordringer med det å bli hørt i saker som direkte angår våre medlemmer og tyskfaget/ fremmedspråk i norsk skole. Både tysklærerforeningen og FST-Norge har ved flere anledninger uttalt seg overfor fylkeskommuner, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet uten å få svar eller gehør. I år har foreningen sendt en bekymringsmelding om altfor store elevgrupper. En uttalelse om årets skriftlige eksamener i tysk på nivå II og nivå III er også levert. Her er det etablert dialog, og vi satser på at kontakten med Utdanningsdirektoratet kan videreutvikles. Samtidig fortsetter vi å fremme vår posisjon og merverdien av en konstruktiv dialog overfor offentlige aktører og beslutningstakere. Vi håper at aktørene vil forstå og sette pris på muligheten til å samarbeide med en uavhengig og frivillig organisasjon som samler mer enn 300 av de mest erfarne, kunnskapsrike og engasjerte tysklærerne i hele landet.

Hvilke ønsker har dere for språkfagene i fremtidens skole?

Vi ønsker intet mindre enn et omfattende bevissthetsskifte når det gjelder fremmedspråkenes rolle både i fremtidens skole og samfunn. Vi tenker at det er også omstillingen fra ressurs- til kunnskapsøkonomien som krever en mer helhetlig tilnærming til språkfagene i norsk skole. For det første må språkfagene, inklusive norsk og engelsk, sees i mye tettere sammenheng. For det andre må språkfagenes status i forhold til real- og samfunnsfagene styrkes, for eksempel med en sterkere integrering og et mer tverrfaglig samarbeid. For å kunne jobbe tverrfaglig over lengre perioder må det legges til rette for det, for eksempel med mer fleksible løsninger for timeplan og elevgrupper. Det må bli slutt på «off-peak»-plassering av språktimer i timeplanen. Dessuten ønsker vi at språkfagenes kvalitet styrkes ved at skoleledelsen tilrettelegger organisatorisk og finansielt for tverrspråklig samarbeid og for livslang læring i form av jevnlige etter- og videreutdanningstiltak for språklærere. På samme måte ønsker vi at skoleledelsen i enda større grad tenker på språkfag og internasjonalisering som to sider av en sentral strategi. At nesten 60 % av dagens utvekslingsordninger mellom norske og utenlandske skoler er rettet mot engelskspråklige land, viser et tydelig behov for å støtte flere ordninger for fremmedspråkene. Med tanke på klasseturer ønsker vi også at gratisprinsippet revurderes og omdannes til et muliggjørende reglement. De gode ordningene som finnes (blant annet Erasmus+), bør promoteres på en enda mer offensiv måte. Dessuten synes tysklærerforeningen at tiden er inne for at regjeringens Tysklandsstrategi og -satsing, som hittil tilsynelatende ikke oppfatter tysklærere som en relevant aktør eller målgruppe, omsettes i konkrete og fleksible lavterskeltilbud for tyskelever og -lærere. Selvfølgelig hadde vi også ønsket velkommen en nasjonal satsing på fremmedspråk som tar utgangspunkt i Norges konkurransekraft som kunnskapsnasjon og som tilrettelegger for et gjennomgående fokus på fremmedspråk og flerspråklighet i utdanningsløp og i samfunn.

Hvilken bakgrunn har du og hvorfor ble du en del av styret i språklærerforeningen?

Jeg har en master i tysk som fremmedspråk og voksenpedagogikk fra Universitetet i Leipzig, har jobbet som vitenskapelig medarbeider ved universitetene i Leipzig og Bielefeld, vært DAAD-språkassistent ved Universitetet i Gøteborg og DAAD-lektor ved Universitetet i Bergen. I dag jobber jeg som fagansvarlig og lærer for tysk ved Utenrikstjenestens språkenhet. Jeg har i alle år engasjert meg for tyskfaget og syntes det var naturlig å stille til valg som styreleder i tysklærerforeningen. Dette for å kunne bidra aktivt inn i foreningens arbeid. Det tyske språket har alltid vært mitt hjertebarn, mens tyskopplæringen som et sentralt premiss for de norsk-tyske forbindelsene, har blitt til en hjertesak. Dessuten opplever jeg frivillig arbeid, spesielt sammen med mine meget fine og kompetente styrekollegaer, som utrolig berikende.

Hvilke fordeler vil du framheve ved det å være medlem i en språklærerforening?

Som medlem i en språklærerforening er du involvert i utdanningspolitisk utvikling som for eksempel fagfornyelse, endring av eksamen, osv. Du har bedre tilgang til informasjon om kurs, materiell og studiemuligheter. Gjennom tysklærerforeningens Facebook-gruppe kan du utveksle idéer på tvers av skole- og fylkesgrenser, og du får umiddelbart respons på undervisningspraktiske spørsmål. Dessuten kan du til enhver tid søke foreningen om pengestøtte til prosjektarbeid, studieturer og til etterutdanning. Vel så viktig er det at du får et stort nettverk av andre engasjerte tysklærere. For mange tysklærere er tilværelsen relativt ensom, da man ofte er alene om å undervise faget ved skolen. Gjennom Tyskforum får du innpass i et stort fagmiljø som er med på å berike arbeidet som tysklærer og skape perspektiv og motivasjon. Vi møtes på ulike arenaer og utvikler gjennom disse møtene nye, gode kollegaskap. Dette er viktig! For å styrke statusen til tysk- og fremmedspråkene i Norge er det helt avgjørende at vi står sammen som gruppe og føler tilhørighet til fagmiljøet.

Comments are closed.